The Shawshank Redemption

The Shawshank Redemption
Eirik Bækken og Simon Sørlie, 2IDA.
Film.

The shawshank Redemption fikk god kritikk av media når den kom ut i 1995, men ingen Oscar, på tross av 7 nominasjonar i ulike kategoriar. Den fikk riktig nok 11 prisar og ytterlegare 13 nominasjonar i andre utdelingar. Den kom dessverre i skygga av Forrest Gump, som kom ut det sama året. På tross av dette, ligg den no stort sett høgst opp i alle mulige rangeringar av filmar gjennom tidane. Citizen Kane, The Empire Strikes Back, The good, the bad and the ugly, Schindlers List, The Godfather I-III, The Pianist, Saving Private Ryan, The Silence of the Lambs og Forrest Gump må alle sjå seg slagen av ein tilsynelatande traumatisk film om dårlige fengselssikkerheit, drap, korrupsjon, vald og dobbeltmoral. Men, bruker man den norske tittelen ”Frihetens Regn” hørest det mykje meir hyggeleg ut. Men det er ikkje det, filmen har mange triste scener, og verda er i mange fall gruvsam som filmens hovudperson, Andy Dufresne. Men filmen bodskap er håp og kva menneskeverd betyr.
Filmen har ein litt spesiell måte å presentere bokskapet sitt på, den er fortalt av Andys beste venn, Red. Red spilles av ein eg meinar er ein av historias største skuespillare, Morgan Freeman. Eg vil strekka meg så langt som å seie at dette er Morgans beste tolking. Tim Robbins gjer heller ingen dårlig jobb i filmens hovudrolle, Andy.
Det er ein sterk historie om bankmannen Andy Dufresne som er blitt erklært skyldig i drapet på sin kone og hennar elskar. Da han kjem saman med en ny forsyning med fangar til Shawshank Prison virke han ikkje særlig mykje til kar. Han ser ut som om han har mista gnisten, og alle vilje til å leva. Eller som Red seier til publikum: It looked like a strong breeze could blow him over” . Fangane som står og ser lasten med nye dømde veddar om kven som bryt saman første natta. Alltid ein som gjer det seier de. Red set to pakkar sigarettar på Andy. Den første natta kjem det ikkje ein lyd frå Andy. Ein anna fange derimot, bryt saman, og dør av skadane han får av vaktene fordi han ikkje ti still. Filmens alvorlege tone, brutale terskel for vald settes her. Først ”tekn” av liv hos Andy ser vi da han snakkar til Red da han spør om ein steinhakke, noe som Red stussar på. Red er den som kan skaffe alt i fengselet og innleiar etter detter et lite vennskap med Andy. Når Red får ta i steinhakke og ser kor liten den er, seier han det vil ta 200 år og grave seg ut av fengselet, men Andy unnskylder seg med interessa for steinar. Det verkelige vendepunkt er når taket på fengselet skal beisast, og Red og vennene blir plukket ut til å beise taket (samt Andy). Da han overhører ein samtale mellom vaktene og prøver å bistå med sin bankerfaring. Han er på næra nippet å bli kasta av taket, men får roa vakta og får jobb til å ta seg av bankoppdraget for vaktene. Det enste Andy vil ha igjen gjeld er 3 pils til kvar av sine ”kollegaer”. Reds forteljarstemma luftar tanken på at dette kjem av eit indre ønskje om å føla seg som ein fri mann igjen, noe som også kommer igjen seinare i filmen. På denne måten skaffar han seg høy status blant vaktene i fengselet og til slutt fengselsdirektøreren sjølv. Han blir da assistent på biblioteket og der begynner han å sende brev til myndigheitene kvar han ber om meir pengar slik at han bygge ut biblioteket. Han sender brev kvar einaste uke i seks år før det skjer noko. Før han ble satt til å jobbe på biblioteket var han på vaskeriet, der blei han ofte overfallen av ”søstrene”. Søstrene var dei homofile i fengselet som var ute etter eit ligg uansett av kven dei fikk det av og dei fikk det. Ettersom hanes status blant vaktene var blitt høgare, slo de endelig ned på overfallen og banket leiaren helse løys. Tida gikk og Andy fortsett og sende brev, men til slutt fekk han svar. Da var det masser av bøker og LP’er. Da gikk Andy inn på et rom med høgtalarar over hele anlegget og sata på en LP med opera. De andre fengselskameratene sata pris på gesten, men det gjorde ikkje Fengselsdirektøren. Kvifor han gjorde det var nok fordi han ville nok en gang føle seg fri. Han fikk som straff og sitte i isolat i 2 ukar. Etter han kom ut sa han at det var de lettaste 2 uka han hadde hatt. Det var ganske overraskande sida den straffa virket veldig tung. Der satt de i stummende mørket i 2 ukar utan kontakt med noen. Han fikk fortsette i jobben, men fikk også meir ansvar for det økonomiske i fengselet. Han kvitvasket mye av pengane for fengsels direktøren, og gjorde seg verdsett. Noen som førte til at hans lauslating ble nekta av fengsels direktøren, fordi han var blitt avhengig av hanes kunnskap og hjelp. Andy fortsett å sende brev og fekk et stipend på 500 dollar, da fikk han heile fengselet i gang med å utvide biblioteket. Der ble det til og med muligheiter for å ta en slags college utdanning. En av de ny som ble sperra inne var en ung gut med Elvis liknandes ansikt. Andy lærte ham og lese og skrive og fikk ham faktisk til å stå eksamen. Det så verkelig ut som om Andy likte dette. Men etter kvart skjer det noko uventa, i ein diskusjon med Andys venner skjønner guten at han har delt celle med drapsmannen til kona til Andy, og elskaren hennar. Stort sjokk for heile kretsen, i Shawshank hevder alle sin uskyld, men alle vet dei er skyldig. Ein uskyldig dømd mann er noko nytt. Andy får høre om dette. Eit håp tennast i han.
Men ting går ikkje som Andy har tenkt, og håpet hans rives ned like raskt som det kom. Og den minimale gnisten som hadde halden han i live før, så no ut til å væra slokna.

Resten av filmen skal få vere eit mysterium, men ting endrar seg. Og det litle eg no har sagt er ein liten brøkdel av filmens handling og symbolikk. Ein kunne skreve mange bøker om filmen og temaene den tar opp. Men det går ikkje. Men det går å sjå den sjølv. Korleis man kan gå igjennom livet med hovud heva utan å ha sett The Shawshank Redemption er for meg eit mysterium.